Hva er det?
Litt tørt forklart er typografi kunsten og håndverket med å arrangere tekst på en visuell måte som gjør den lesbar, funksjonell og estetisk. Det handler om valg av skrifttype, størrelse, linjeavstand, justering og layout for å skape et uttrykk som forsterker budskapet. God typografi gjør teksten lett å lese og budskapet tydelig.
Typografi er som pianoet i et orkester – det kan spille solo og stjele showet, eller det kan ligge i bakgrunnen og støtte helheten.
Det kan være presist og konkret, eller mer abstrakt og stemningsskapende. Det kan være humoristisk, høyt, forvirrende eller poetisk. Det kan løfte budskapet ditt, eller det kan drukne det fullstendig.
God typografi handler ikke bare om å plukke ut en skrifttype (font) – det handler om hva du gjør med budskapet.
Hva betyr egentlig font?
Ordet font kommer fra det latinske fons, som betyr kilde, og det franske fonte, som betyr noe som er smeltet. Historisk sett er det tett knyttet til skrifttyper, siden typografiske skrifter opprinnelig ble støpt i metall.
Da Johann Gutenberg på 1430-tallet oppfant boktrykkerkunsten, brukte han støpte typer basert på håndskrevne skriftformer som allerede var populære – den snirklete gotiske skriften. Gotisk sto særlig sterkt i Tyskland og Nord-Europa, og var lenge også vanlig i Norge. Etter 2. verdenskrig ble den imidlertid nesten helt borte, og i dag ser vi den hovedsakelig som dekor, for eksempel i avishoder, som tatoveringer eller innenfor så skilte musikksjangre som hip-hop og heavy metal.
Seriff eller sanseriff?
I Sør-Europa på samme tid ble romersk monumentalskrift og humanistisk håndskrift gjenopplivet. Disse ga grunnlaget for antikvaskriften, som fortsatt er den mest brukte trykkskriften – særlig i bøker. Antikva kjennetegnes av varierende strektykkelse og små tverrstreker kalt seriffer. Boktrykkeren Nicolas Jenson skapte den første rene antikvaskriften i Venezia på 1470-tallet, og den har holdt seg nesten uforandret siden.
På 1800-tallet, midt i den industrielle revolusjonen, dukket en helt ny skriftgruppe opp: grotesk. Den ble først vist fram av den engelske skriftstøperen William Caslon i 1816. Grotesker gjenkjennes på sine jevntykke streker og manglende seriffer, noe som gjør den enkel og tydelig. Den er fortsatt mye brukt i reklame og på skjermer – et design som er tidløst i sin enkelhet.
I dag er det vel egentlig bare typografinerder som meg som snakker om antikva og grotesker. I dagligtale snakker vi om seriff og sanseriff.
Skrifttyper støpes ikke lenger i bly, men lagres som datafiler. Likevel lever ordet font videre, med røtter i trykkerikunstens historie. Det har faktisk fortrengt de gamle faguttrykkene for typografisk skrift – og ordet har blitt allemannseie.
